En innledning i fallsikring og fallsikringsutstyr

Ulykker og risiko

En av de største grunnene til alvorlige skader og dødsfall på arbeidsplassen skjer på grunn av fall fra høyden. Når man jobber i høyden får ulykker uten bruk av fallsikrings utstyr umiddelbare og svært alvorlige konsekvenser, og ofte resulterer det dessverre i dødsfall. Så mye som 1 av 7 dødsfall på arbeidsplassen er et resultat av fall fra høyden.

Ved bruk av riktig fallsikringsutstyr og riktig opplæring kan man forebygge slike ulykker. Feil bruk på grunn av dårlig kunnskap er årsaken til hele 1300 dødsfall i året i Europa.

Merk: Du 10dobler din egen vekt for hver meter du faller! 100kg=1000kg

 

 

Loven

Loven sier følgende: Arbeidsgiver er ansvarlig for at personlig vernerutstyr SKAL være tilgjengelig der det er påkrevd, og at nødvendig opplæring har blitt gitt. Arbeidsgiver har også ansvar for å utarbeide et fallsikringprogram som skal inneholde risikoanalyse av arbeidsplass, valg av utstyr, utdannelse av personell, systematisk kontroll av utstyr samt en rednings plan.

Fallsikringprogram

  1. Risikoanalyse
    Du starter med å gjøre en risikoanalyse av arbeidsplassen som du videre bruker som grunnlag for planlegging av arbeid. Hvis du i din risikoanalyse kommer frem til at det er fare for fall på arbeidsplassen, skal den i så stor grad som mulig elimineres. En måte dette kan gjøres er ved å bruke personlig verneutstyr.
  2. Velge utstyr
    Om din risikoanalyse viser til fare for fall på arbeidsplassen, bør man velge rett verneutstyr for typen risiko.. Har du ikke kunnskap til å velge riktig, så kan du ta kontakt med oss i Gantic.
  3. Opplæring
    Personer som skal jobbe i høyden må ha nødvendig kunnskap slik at arbeidet kan utføres på en trygg måte.
  4. Periodisk kontroll av fallsikringsutstyr
    I hennhold til NS-EN 365 skal alt fallsikringsutstyr kontrolleres av en kontrollør på fallsikringsutstyr hver 12. måned. Detter sikrer at alt utstyret er i orden slik at man unngår ulykker grunnet defekt utstyr. Produsenten av utstyret kan anbefale hyppigere kontroller. Inspeksjon skal dokumenteres og produktet bør følges i sin levetid.
  5. Redningsplan
    På arbeidsplasser hvor det eksisterer fare for fall, skal det utarbeides en rednings plan. Rednings planen skal beskrive hvordan en redning skal utføres, og hvem som skal utføre den. Forutsetninger for dette er at redningsutstyret er i umiddelbar nærhet av arbeidsplassen, samt at personen som skal utføre redningen har blitt gitt riktig opplæring.

Arbeidstilsynets forskrifter som berører arbeid i høyden

  • 6.12.2011 – Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. best.nr. 703

EN-Normer

  • EN 341 – Personlig fallsikringsutstyr – Nedfiringsutstyr for redning
  • EN 353-1 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Del 1: Selvlåsene glider med stiv føring
  • EN 353-2 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Del 2: Selvlåsene glider på fleksibel føring
  • EN 355 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Falldempere
  • EN 358 – Personlig verneutstyr for posisjonering og sikring mot fall fra høyder – Belter for posisjonering og posisjons begrensning og støttestropper
  • EN 360 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Selvstrammende fanganordninger
  • EN 361 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Kropps-seler
  • EN 362 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Koblingstykker
  • EN 364 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Prøvingsmetoder
  • EN 365 – Generelle krav til bruksanvisninger for bruk, vedlikehold, periodisk kontroll, reparasjoner, merking og pakking
  • EN 795 – Personlig fallsikringsutstyr – Forankringanordninger
  • EN 813 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Sitteseler
  • EN 1496 – Redningsutstyr – Heisemekanismer for redning
  • EN 1497 – Personlig verneutstyr mot fall – Rednings-seler
  • EN 1498 – Redningsutstyr – Rednings løkker
  • EN 1891 – Personlig verneutstyr mot fall fra høyder – Semistatiske strømpe tau

Fallfaktorer, falllengde og pendelfall

Strekk deg etter laveste fallfaktor!

Faktorene har med forankringpunktenes plassering å gjøre og brukes for å fastsette den potensielle falllengden for brukeren, og på den måten sørge for at det ikke foreligger risiko for kontakt med underliggende nivå eller gjenstander/substans ved en eventuell fallsituasjon.

Fallfaktor 0
Festepunktet er plassert over hodet på brukeren

Fallfaktor 1
Festepunktet sitter i samme høydenivå som festepunktet på selen

Fallfaktor 2
Festepunktet sittet i samme høyde nivå som føttene til brukeren

 

Falllengde

Beregning av potensiell falllengde

Om man skal bruke falldempende fallsikringsutstyr er det viktig å vite hvordan man beregner den potensielle falllengden for brukeren, på den måten kan du forsikre deg at det i en fallsituasjon ikke foreligger risiko for kontakt med det underliggende nivået eller gjenstander/substans.

Hvordan regner jeg ut falllengden?

Falllengden styres av fallfaktor og hvilket utstyr du har valgt å bruke. Et vanlig eksempel: La oss si at du bruker en 2 meter lang falldemperline som er koblet på din sikkerhetssele, og du fester linen til et festepunkt som har fallfaktor 2.

  1. Falldemperline lengde: 2 meter
  2. Falldemperens lengde når den er viklet ut: normalt 1,75 meter
  3. Din lengde + selens utstrekning: 2 meter
  4. Sikkerhetsmarginal: 1 meter

Total falllengde = 6,75 meter

 

Hva er konklusjonen av dette?

ved et tilfelle som dette, krever det at du ikke arbeider i fallfaktor 2 på lavere høyder enn 7 meter. Jobber du innkoblet i fallfaktor 1 korter du falllengden til maks 0,5 meter på grunn av falldemper begynner å «vikle» seg ut ved laster over 300 kg. Ved scenariet med fallfaktor 1 rekker du ikke å utvikle den mengden energi (les avsnitt 1), og derfor det korte fall-strekket.

Pendelfall

Pass på hvor du fester deg til. Om du faller på en måte slik at linen fungerer som en pendel, kan det oppstå stor risiko for at tauet ryker mot en skarp kant, eller at du potensielt kan bli slått hardt inn i gjenstander/vegger.

 

Periodisk kontroll

Hva sier loven?

I henhold til EN-365 må alt fallsikringsutstyr kontrolleres minst en gang i året av personell med riktig kompetanse. Det er eieren av utstyret som har ansvar for å sørge for at utstyret kontrolleres. Blir ikke dette gjort er det arbeidsgiver som blir stilt til økonomisk ansvar ved en eventuell fallulykke.

FALLSIKRING A – FORANKRING 

Forankringspunktet er det sikre festepunktet der koblingen festes for å tilfredsstille en korrekt fallsikring. Den egnede utformingen av et forankringspunkt kan variere noe fra bransje til bransje, jobben som skal utføres, hvilken type installasjon og hvilken struktur som er tilgjengelig, men det må være kraftig nok til å tåle kreftene som oppstår ved et eventuelt fall. Ankerpunktene utgjør forutsetningen for forbindelse av fallsikringsele og kobling.

SKAL være sertifisert!

Forankringspunkt skal være sertifiserte iht EN-795 og det må tåle en minimum belastning på 12kN (1200 kg).

FALLSIKRING B – KOPPLING

Ved et eventuelt fritt fall får ikke bremsekraften, som er den kraften brukeren utsettes for ved fall, være større enn 6 kN. Alt utstyret som brukes i fallrisikomiljøer må inneholde en falldemper som reduserer kraften til maks 6 kN (600 kg).

Vanlige eksempler på falldempende kobling er f.eks Sikkerhetsliner, Fallsikringblokk og Falldemperliner. Vi har sikkerhetsliner som passer til alle typer oppgaver. En sikkerhetsline er produsert i slitesterkt kjernemanteltau med sydde ender og helst utstyrt med Goblin glidelås som går i lås ved et eventuelt fall. En fallsikringblokk er en fleksibel kobling som er festet i en rullemekanisme som mater ut når brukeren beveger seg fra den og mater inn når brukeren beveger seg mot den. Det gjør jobben sikrere når brukeren beveger seg innenfor rekommandert område med en normal hastighet. En fallsikringblokk kan brukes på mange forskjellige måter, men normalt brukes den fremfor alt for å gi bevegelsesfrihet og beskytte arbeideren ved vertikale jobber. Fallsikringblokk av standard modell er kun godkjente for bruk i vinkler over 40 grader for at bremsefunksjonene skal fungere optimalt. Ved horisontal bruk kreves det spesielle blokker som tåler belastningen av et eventuelt kantfall.

Ikke falldempende kobling (posisjoneringsutstyr) brukes der det ikke foreligger fare for fall

Et eksempel på en «ikke falldempende kobling» er f.eks støtteliner. Støtteliner kan brukes med fordel som støtte/posisjonering ved klatring i master eller som sikkerhetsline på flate tak. Viktig!: en falldemperline kan ikke brukes på høyder under 4,5 -6,5 meter da falldemperen «vikler» seg ut ved et eventuelt fall. Ved lavere høyder brukes alltid fallsikringblokk.

FALLSIKRING C – FALLSIKRINGSELE

Fallsikringselen gir kroppen den nødvendige støtten den trenger med reimer som festes rundt brukeren og fordelere kreftene fra et fall over lårene, lysken, brystet og skuldrene.

Henge trauma: Hvor lenge kan man henge i en sele før man dør?

Det er mye diskusjon rundt hvor farlig det er å henge i en sikkerhetssele, og enkelte hevder at man kan dø på bare noen minutter! Vi i Gantic mener at dere selv må lese disse forskingsrapportene, slik at dere har fakta dere kan bruke til å gjøre en vurdering.

Hvorfor kjøpe en skikkelig god fallsikringsele?
  1. Den er lett å stille inn
  2. Den er lett å ta på seg
  3. Ved eventuelle fall fordeler den kreftene på best mulig måte slik at du i større grad kan unngå personskader
  4. Behagelig, går an å ha på en hel dag.
Selens deler

D-ring
Festepunktet skal sitte i D-ring, enten på ryggen eller på brystet. Det spiller ikke noen rolle hvilke andre festepunkt selen eventuelt har, men den skal alltid ha minst et ryggfeste.

Selematerial
Selemateriale er en viktig faktor for selens pålitelighet og sikkerhet. Materialet skal være kraftig nok til å tåle at det blir utsatt for røft bruk, sollys og andre elementer uten det det slår seg sprekker eller at det blir frynsete og samtidig være mykt uten å kjennes stivt og tykt.

Installering
Uansett om du bare bruker selen 1 time om dagen, eller om du bruker den 15, så skal den sitte riktig slik at du får den beskyttelsen og komforten som er nødvendig. Seler med hurtiginnstillinger på ben, hofter, bryst og skuldre passer alltid best på kroppen.

Polstring
Seler med polstring på skuldre, ben og hofter fordeler trykket bedre og gir arbeideren større komfort når utstyret skal brukes i timevis.

FALLSIKRING D – REDNING

Anordning for nedfiring og redning, som utgjør et vesentlig innslag i et fallsikringprogram, brukes for å fange opp eller senke ned en fallen arbeider til bakken, alternativt bruk for opp og nedfiring i arbeids moment. Redning og berging er kritiske deler i en nødssituasjon. Løser man oppgaven raskt og effektivt innebærer det ofte skille mellom lette skader eller alvorlige arbeidsskader med død som følge. Jo lengre en arbeider blir hengende i selen, desto verre blir skadene. Valget av rednings- og evakuerings-utstyr kommer an på arbeidsplass, arbeidsoppgaver og tilgjengelig personell.

Grunnleggende om redning

Går det å nå den forulykkede fra avstand, så er dette den beste metoden. På en del industrier har den lokale redningstjenesten stilt opp ved redninger, men dette er ikke tillat lenger, foruten om man anser at det er behov for redning internt, så skal det finnes redningsutstyr og kompetent redningspersonell på plass. Krever systemet nedfiring til arbeideren som har falt, skal det finnes et sekundert frittstående oppbakkingsystem som f.eks en fallsikringblokk som er helt utenom det primere redningsutstyret.

Redning i lukkede rom

Lukkede rom som hvelv, tanker (f.eks. en oljetank) eller brønner er en av de mest krevende rednings-miljøene. Trange rom kan gi redningspersonell problemer med å komme til. Samtidig bruker slike situasjoner også innebære problemer med utilstrekkelig ventilasjon og helsefarlig luft som krever umiddelbar redning. En person som er uten oksygen har normalt mistet bevissthet etter bare sekunder, og etter ca fire minutter dør normalt sett arbeideren eller får hjerneskader. Ettersom denne type redning er så tidskritisk, blir forsøket iblant dårlig planlagt. Resultatet av dette er at to tredjedeler av dødsfallene ved redning i lukkede rom inntreffer dem som utfører redningen. Riktig utstyr og opplæring for å gjøre raske og sikre redninger er nødvendig ved alle jobber som skal utføres i lukkede rom. Vårt redningsutstyr er konstruert for å fungere perfekt i kritiske situasjoner.

Viktig!: I alle situasjoner der man bruker fallsikringsutstyr SKAL arbeidsgiveren ALLTID ha en plan på HVORDAN man redder personer som blir utsatt for ulykker! å stole på den lokale redningstjenesten er IKKE tillatt på grunn av tiden utrykningen tar. Tiden er helt avgjørende slike situasjoner!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *